Helsekrav og synsattest for førerkort

For å få førerkort i Norge må du oppfylle visse helsekrav. Formålet er å sikre at du kan kjøre trygt, uten at sykdom, nedsatt syn eller medisiner setter deg selv eller andre i fare. For de fleste er dette en enkel formalitet: du leverer en synsattest og svarer på noen spørsmål om helse i søknaden. For noen kreves det mer dokumentasjon fra lege.

Her forklarer vi hvilke helsekrav som gjelder, hvordan du får synsattest, når du trenger legeattest, hva som gjelder for tunge klasser, og hva du bør vite om sykdommer og medisiner.

Helsekrav i søknaden

Når du søker om førerkort, fyller du ut en egenerklæring om helse. Du svarer på spørsmål om du har sykdommer eller bruker medisiner som kan påvirke kjøreevnen. Svarer du nei på alle spørsmålene, er det som regel nok med egenerklæringen og synsattest for klasse B.

Svarer du ja på ett eller flere spørsmål, kan det kreves legeattest. Legen vurderer om du oppfyller helsekravene etter førerkortveilederen, som er Helsedirektoratets retningslinjer for vurdering av helse hos førere.

Synsattest

Alle som søker førerkort, må dokumentere at synet oppfyller kravene. Det gjør du med en synsattest fra optiker eller lege. Testen tar kort tid, og den sjekker synsstyrke og i noen tilfeller synsfelt.

1. Bestill time hos optiker eller lege.
2. Ta synstesten.
3. Få synsattest.
4. Lever synsattesten sammen med søknaden om førerkort.

Briller og linser

Trenger du briller eller kontaktlinser for å oppfylle synskravet, får du en kode på førerkortet som betyr at du må bruke dem når du kjører. Kjører du uten, kjører du i strid med førerkortet.

Gyldighet

Synsattesten har begrenset gyldighet. Lever den sammen med søknaden, og sørg for at den ikke er for gammel.

Når kreves legeattest?

Legeattest kan kreves hvis du har sykdommer eller tilstander som kan påvirke kjøreevnen. Det gjelder blant annet:

• Epilepsi eller andre tilstander med anfall.
• Diabetes som behandles med insulin eller visse tabletter.
• Hjertesykdom.
• Søvnsykdommer, for eksempel søvnapné.
• Psykiske lidelser.
• Rusmiddelproblemer.
• Nevrologiske sykdommer.
• Bruk av medisiner som kan påvirke kjøreevnen.

Det betyr ikke at du ikke kan få førerkort. Mange med disse tilstandene kjører trygt. Men legen må vurdere om tilstanden er under kontroll, og om det er behov for vilkår, for eksempel kortere gyldighet eller jevnlige kontroller.

Tunge klasser

For klasse C, CE, D, D1 og tilsvarende klasser er helsekravene strengere. Du må alltid levere helseattest fra lege, og den må fornyes med jevne mellomrom. Kravene til syn er også høyere. Det skyldes at konsekvensene av en ulykke med tunge kjøretøy kan være større, og at mange sjåfører kjører mye i yrket.

Medisiner

Mange medisiner kan påvirke kjøreevnen. Det gjelder blant annet sovemedisiner, beroligende medisiner, visse smertestillende og noen allergimedisiner. Legemidler som kan påvirke kjøreevnen, er merket med rød varseltrekant på pakningen.

Kjøring under påvirkning av medisiner kan være ulovlig på samme måte som kjøring med promille. Det er derfor viktig å vite hvordan medisinene dine påvirker deg. Spør lege eller apotek hvis du er usikker.

• Les pakningsvedlegget.
• Se etter rød varseltrekant.
• Vær ekstra forsiktig når du starter med en ny medisin.
• Ikke kombiner medisiner med alkohol.
• Spør legen om du kan kjøre.

Endringer i helsen etter at du har fått førerkort

Helsekravene gjelder ikke bare når du søker. Får du en sykdom eller tilstand senere som kan påvirke kjøreevnen, har du ansvar for å vurdere om du kan kjøre. Legen har også plikt til å vurdere førerkortet ditt og kan i noen tilfeller være pliktig til å melde fra. Følg legens råd.

Helsekravene finnes for å beskytte både deg og andre. For de fleste er de en formalitet.

Alder

Med økende alder kan syn og reaksjonsevne endre seg. Det er ingen øvre aldersgrense for førerkort, men det kan stilles krav om helseattest for eldre sjåfører, og legen kan vurdere at førerkortet skal ha kortere gyldighet.

Synskrav i praksis

Synskravene er fastsatt i førerkortforskriften. For klasse B gjelder krav til synsstyrke med begge øyne og krav til synsfelt. For tunge klasser er kravene strengere, både for hvert øye og for synsfeltet. Optikeren eller legen vet hvilke krav som gjelder, og sier fra hvis du ikke oppfyller dem.

Oppfyller du ikke kravene uten briller, men gjør det med briller eller linser, får du en kode på førerkortet. Oppfyller du ikke kravene selv med korreksjon, kan det likevel være mulig å få førerkort etter en særskilt vurdering. Snakk med optiker eller lege.

Søvnapné og trøtthet

Søvnapné er en tilstand der pusten stopper opp i korte perioder under søvn. Det kan gi dårlig søvnkvalitet og kraftig trøtthet på dagtid, noe som øker risikoen bak rattet. Har du søvnapné, kan legen vurdere om du oppfyller helsekravene, ofte på betingelse av at du bruker behandling. Mange med behandlet søvnapné kjører trygt.

Diabetes

Diabetes kan påvirke kjøreevnen, særlig hvis du er utsatt for føling, altså lavt blodsukker. Legen vurderer om diabetesen er godt regulert, og om du har god kontroll over føling. For tunge klasser er kravene strengere. Har du diabetes, bør du alltid ha med noe å spise i bilen, og sjekke blodsukkeret før lengre turer.

Epilepsi

For epilepsi gjelder egne regler for hvor lang tid du må ha vært anfallsfri før du kan få førerkort. Legen vurderer din situasjon etter førerkortveilederen. Reglene er strengere for tunge klasser.

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser kan påvirke kjøreevnen, for eksempel gjennom konsentrasjonsvansker, impulsivitet eller medisiner. Det betyr ikke at du ikke kan få førerkort, men legen må vurdere om tilstanden er stabil og om eventuell behandling påvirker kjøringen.

Slik forbereder du deg til legetimen

1. Ta med søknadsskjemaet og egenerklæringen.
2. Ta med oversikt over medisiner du bruker.
3. Ta med eventuell dokumentasjon fra spesialist.
4. Vær ærlig om symptomer og hvordan de påvirker deg.
5. Spør legen om det er noe du bør være oppmerksom på når du kjører.

Hvis legen sier nei

Hvis legen mener at du ikke oppfyller helsekravene, kan du ikke få førerkort før situasjonen endrer seg. Noen ganger er det midlertidig, for eksempel til en tilstand er bedre regulert. Du kan be om en ny vurdering, eller om å bli henvist til spesialist. Statens vegvesen kan også søkes om dispensasjon i noen tilfeller.

Helse og tunge klasser i yrket

For yrkessjåfører er helse en del av jobben. Helseattesten må fornyes med jevne mellomrom, og arbeidsgivere er opptatt av at sjåførene er friske og uthvilte. Mange transportbedrifter har egne rutiner for helse og arbeidstid. Snakk med arbeidsgiveren hvis helsen din endrer seg.

Sjekkliste for søknaden

1. Ta synstest hos optiker eller lege.
2. Fyll ut egenerklæringen ærlig.
3. Ta legeattest hvis du svarer ja på spørsmål om helse.
4. Lever søknaden hos Statens vegvesen.
5. Følg med på svar og eventuelle krav om mer dokumentasjon.

Alkohol og helse

Alkoholproblemer eller annen rusavhengighet kan påvirke helsekravene for førerkort. Legen kan vurdere at du ikke oppfyller kravene, eller stille vilkår om kontroll. Det gjelder også hvis du har mistet førerkortet på grunn av kjøring i påvirket tilstand. Da kan det kreves dokumentasjon på rusfrihet før du får førerkortet tilbake.

Midlertidige helseplager

Noen helseplager er midlertidige, for eksempel etter en operasjon, en skade eller under behandling med visse medisiner. Da kan det være nødvendig å la være å kjøre en periode, selv om du har førerkort. Spør legen når det er trygt å kjøre igjen.

Graviditet

Graviditet er ikke til hinder for å kjøre bil eller ta førerkort. Men noen opplever trøtthet, kvalme eller svimmelhet, særlig tidlig i svangerskapet. Lytt til kroppen, og ta pauser. Bruk bilbeltet riktig, med hoftebeltet under magen.

Sjekk av syn senere i livet

Synet kan endre seg gradvis, uten at du merker det. Ta jevnlig synstest, særlig hvis du merker at det er vanskeligere å lese skilt eller kjøre i mørket. Trenger du briller for å oppfylle kravene, må du bruke dem.

Hørsel

Det er ikke krav om normal hørsel for førerkort klasse B. Mange med hørselshemming kjører trygt. For tunge klasser kan det gjelde egne vurderinger. Har du nedsatt hørsel, kan det være lurt å fortelle kjøreskolen, slik at læreren kan tilpasse kommunikasjonen i bilen, for eksempel med tydelige tegn.

Fysiske begrensninger

Har du fysiske begrensninger, for eksempel nedsatt bevegelighet i armer eller ben, kan det være mulig å kjøre med tilpasset bil. Noen kjøreskoler har biler med tilpasninger, og det finnes egne ordninger for vurdering. Kontakt Statens vegvesen og NAV for å høre hva som gjelder.

Oppsummering

For klasse B trenger de fleste bare egenerklæring og synsattest. Har du sykdommer eller bruker medisiner som kan påvirke kjøreevnen, kan det kreves legeattest. For tunge klasser kreves alltid legeattest. Svar ærlig i søknaden, følg legens råd, og vær bevisst på hvordan medisiner kan påvirke deg.

Vanlige spørsmål

Hvor lenge gjelder synsattesten?

Synsattesten har begrenset gyldighet. Lever den sammen med søknaden.

Kan jeg ta førerkort med epilepsi eller diabetes?

Ofte ja, men det krever vurdering fra lege etter førerkortveilederen.

Hvor får jeg synsattest?

Hos optiker eller lege.

Trenger jeg legeattest for klasse B?

Bare hvis du har sykdommer eller bruker medisiner som kan påvirke kjøreevnen.

Kan jeg få førerkort med diabetes?

Ofte ja, men legen må vurdere om helsekravene er oppfylt etter førerkortveilederen.

Hva betyr koden for briller på førerkortet?

At du må bruke briller eller linser når du kjører.

Kan jeg få førerkort med epilepsi?

Det avhenger av hvor lenge du har vært anfallsfri. Legen vurderer etter førerkortveilederen.

Hvem vurderer om jeg oppfyller helsekravene?

Legen vurderer helsen, og Statens vegvesen behandler søknaden.

Må jeg ta ny synstest når førerkortet fornyes?

Det kan kreves ved fornyelse, særlig for tunge klasser og med økende alder.

Kan jeg få førerkort med nedsatt hørsel?

Ja, for klasse B er det ikke krav om normal hørsel.

Kan jeg kjøre mens jeg venter på legeattest?

Nei, ikke på egen hånd. Du kan heller ikke ta førerprøven før søknaden med nødvendig dokumentasjon er behandlet.

Kan jeg få førerkort med søvnapné?

Ofte ja, hvis søvnapneen behandles og legen vurderer at helsekravene er oppfylt.

Må jeg melde fra hvis helsen endrer seg etter at jeg har fått førerkort?

Du har selv ansvar for å vurdere om du kan kjøre. Snakk med legen, som vurderer om helsekravene fortsatt er oppfylt.

Kilder og metode

• Helsedirektoratet: Førerkortveilederen
• Statens vegvesen: Helsekrav for førerkort